Arbeid, Helse og Utviklingshemning

Arbeidsdepartementet har sendt ut et notat for høring hvor mulighetene for å ta inn en ny bestemmelse i arbeidsmarkedsloven som regulerer krav til politiattest for ansatte i bedrifter som tilbyr tiltaket varig tilrettelagt arbeid drøftes.

Dersom det innføres et slikt krav om politiattest, legger departementet til grunn at kravet i utgangspunktet skal innføres for alle ansatte, inklusive tiltaksdeltakere, som kan komme i situasjoner eller posisjoner der overgrep eller skadelig påvirkning overfor utviklingshemmede kan finne sted.Ved innføring av krav om politiattest for personer som skal ansettes i visse stillinger i VTA- bedrifter, oppstår spørsmålet om kravet også skal gjelde for dem som allerede er i arbeid i slike stillinger. Departementet ber om høringsinstansenes syn på dette spørsmålet. Den nye politiregisterloven § 39 omhandler politiattest for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige. Lovbestemmelsen er derfor ikke direkte anvendelig for hvilke straffebestemmelser som skal omfattes av et krav om politiattest for personer som skal ansettes i VTA-bedrifter, ettersom det på dette området er snakk om å beskytte voksne utviklingshemmede og ikke mindreårige.

Utviklingshemmede er som tidligere nevnt i en sårbar situasjon som kan sammenlignes med barns utsatte posisjon. Spørsmålet er om en politiattest for å beskytte utviklingshemmede bør inneholde anmerkninger om brudd på de samme straffebestemmelser som fremgår av politiregisterloven § 39. Lovbestemmelsen er som nevnt ikke direkte anvendelig for hvilke straffebestemmelser som skal omfattes av et krav om politiattest til beskyttelse av utviklingshemmede som deltar i VTA-tiltak, men er et viktig utgangspunkt og en rettesnor for en drøfting av politiattestens innhold på dette området.

Når man skal vurdere hvilke straffebestemmelser som skal omfattes av et krav om politiattest for personer som skal ansettes i VTA-bedrifter, må man avveie de enkelte hensyn som taler for og mot innføring av politiattest. Politiattesten bør derfor avgrenses til brudd på straffebestemmelser som rammer handlinger som i forhold til utviklingshemmede må anses som særlig alvorlige og dermed særlig relevante.

Med utgangspunkt i rapporten fra Nordlandsforskning ”Vanskelig å se snakke om? Arbeidsmiljø og rettsikkerhet for utviklingshemmede i skjermede virksomheter”, NF-rapport nr 1/2009, så er det rapportert om erfaringer knyttet til saker som omhandler mobbing, vold, trusler og i de verste tilfellene ærekrenkelser, seksuell trakassering og seksuelle overgrep i skjermede virksomheter. Jamfør disse funnene så er det, etter min mening, naturlig å spørre seg om også personer som skal ansettes i stillinger i VTA- bedrifter, inklusive tiltaksdeltakerne, må framlegge politiattest ved prosessen rundt eventuell ansettelse.

Krav om politiattest er innført på andre områder hvor det ytes tjenester til personer med utviklingshemning. Hensynet er jo spesielt for personer med psykisk utviklingshemning, som har et særlig behov for beskyttelse. En begrenset politiattest som bare inneholder anmerkninger som har betydning for ivaretakelser av formålet med politiattest, kan skape en sikkerhets redundans som gjøre sikkerhetsarbeidet med eksempelvis HMS (Internkontrollforskriften) enklere og mer systematisk. En kombinasjon av god attestering og spissing i formuleringen av Interkontrollforskriften rundt VTA-tiltak, vil kunne skape tryggere og mer forutsigbare rammer, uten at man har noen garanti for dette. Å innhente referanser på den ansattes impulskontroll, adferd og hukommelse vil derimot gjøre det lettere å etablere gode praktiske løsninger på arbeidsplassen med utgangspunkt i kjennskap til den enkelte tiltaksdeltaker. Viktigheten av kartlegging og utredning for å forebygge negative hendelser på arbeidsplassen, kan aldri understrekes godt nok.

Innføring av politiattest for tiltaksdeltakere vil aldri gi noen garantier for at negative hendelser/situasjoner oppstår på arbeidsplassen, slik vi blant annet har sett gjennom barnehageloven og helsepersonelloven. En tiltaksdeltaker med plettfri vandel kan, i sitt manifest av komplekse indre tilstander i interaksjon med sine nye omgivelser på arbeidsplassen, utvikle en utfordrende adferd. ”Plutselig bare slo hun”, hører man ofte. Mange ganger klarer man ikke å se noen forvarsler, selv med all slags attester og kartlegging, før det går galt.

Det er først og fremst et tett og godt HMS-arbeid ved VTA-tiltakene som gjør en i stand til å analysere disse sammenhengene. Innføring av en slik politiattest for tiltaksdeltakerne er jo i praksis et vern mot sine egne kolleger. Jeg støtter derimot innføring av krav om politiattest for ansatte i VTA-bedrifter som skal utføre oppgaver overfor personer med utviklingshemning, da dette vil være en sikkerhetsmekanisme for å hindre at personer som ikke er skikket til jobben får ansvaret med en sårbar gruppe som har særskilte behov for beskyttelse. Politiattest må selvsagt også gjelde de som allerede er tilsatt ved bedriften. Når det gjelder tiltaksdeltakerne selv, så støtter jeg utsagn om at det er begrenset trygghet å hente for arbeidsgiver i et krav om politiattest. En politiattest uten merknader kan i verste fall gi en falsk trygghet som gjør at man unnlater å innhente ytterligere informasjon om referanser hos tiltaksdeltakerne.

Innføring av krav om botid for utlendinger som kommer utenfor EØS-området, bør være påkrevd all den tid mulighet for vandelskontroll vil være vanskelig gjennom en manglende historikk