Arbeid, Helse og Utviklingshemning

Bak Ansvarsreformen (1991) lå det en ideologisk tanke om å normalisere levekårene blant utviklingshemmede gjennom blant annet sysselsettings-
og arbeidstreningstiltak. Attføringsmeldingen som kom samme året viste til alarmerende tendenser om stadig sterkere utstøting fra arbeidslivet og akselererende utgifter knyttet til de passive, individbaserte
trygdeytelsene. Antall uføretrygdede økte fra 160.000 i 1980 til 238.000 i 1991. For å se på arbeid og arbeidsdeltakelsens verdi, må man studere det i lys av den kontekst arbeidet er en del av. I Norge, og vesten for øvrig, blir arbeid og arbeidsdeltakelse sett på som normen, altså en viktig del av det normale livsløp.
Det er en kjent sak at personer med utviklingshemning er den gruppen som møter de fleste og tyngste barrierene når det kommer til muligheter for en «vanlig arbeidsdag». I arbeidsmarkedet stilles det stadig tøffere kunnskapskrav til arbeidstakerne for å øke bedriftenes produktivitet og konkurransedyktighet. Disse kravene står i sterk kontrast til de «kapasitetsprofilene» personer med utviklingshemning representerer.
Lavere intelligensnivå og problemer med å bearbeide informasjon og kunnskap fra omgivelsene, synes å være uforenelig med ordinært arbeid, selv om dette er variabler som etter min mening er dårlige når det gjelder å kunne vurdere arbeidslivstilpasning. Gjennom Attføringsmeldingen ble det introdusert en rekke reformer og tiltak for å kunne gi flest mulig muligheten til en «vanlig arbeidsdag», med alle de dokumenterte positive effektene arbeidsdagen har på psykisk og fysisk helse. Varig Tilrettelagt Arbeid VTA) er i dag det eneste arbeidsmarkedstiltaket der utviklingshemmede inngår som en sentral målgruppe. Men utviklingshemmede representereren fallende andel i dette tiltaket – fra 71 prosent i 1994 til 35 prosent per april 2010.
Det er spesielt urovekkende når antallet plasser i VTA-bedriftene har økt fra 5681 i 2002 til totalt 7825 plasser i 2008. Utviklingshemmede faller stadig utenfor de tiltak som skulle fylle gapet mellom forutsetninger og det ordinære arbeidsmarkedets krav.

Det er fortsatt et åpent spørsmål hvorvidt NAV-reformen bidrar til å gjøre det enklere for personer med utviklingshemning å få og beholde arbeid, spesielt i tider hvor mange ressursene er gått med til å hanskes med betydelige innkjøring- omstillingssproblemer. NAV, i kraft av å være et organ for tjenesteorientering, bør utforme tilbud som er i samsvar med det enkelte individs ståsted. Subsidier bør tilføres bedriftene, slik at de kan skape mer rom, fleksibilitet og tid til å gi et helhetlig, tilrettelagt arbeidstilbud tilpasset den enkeltes forutsetninger. Inntil videre, i kraft av hva arbeid er og skal innebære, så fortsetter personer med utviklingshemning, å være en del av «utenforskapet» i samfunnet.

Det er verdt å merke seg at jeg bruker begrepet “utenforskapet” i anførselstegn, nettopp på grunn av at jeg mener dette er en spesiell måte å omtale en sårbar gruppe på. Likestillings- og Diskrimineringsombud, Sunniva Ørstavik, som åpnet FARVE-konferansen i Bergen 29.september i år, startet med å komme noen myter og forestillinger om arbeid og inkludering til livs. Høyres Erna Solberg bruker ofte betegnelsen ”utenforskapet” om personer som står utenfor det ordinære arbeidslivet. Ørstavik henviste også titt og ofte til dette ”utenforskapet”, som oppholder seg utenfor. Det handler altså fortsatt om å stå utenfor eller innenfor. De som står utenfor er mottakere av tjenester og ytelser fra det offentlige, de er ikke en del av det ordinære arbeidslivet. Dette er en karakteristikk som jeg selv ikke er særlig tilhenger av. For meg blir dette en slags kobling til det gamle Marxistiske klasseskillet, hvor klassetilhørigheten ble definert ut i fra individets posisjonering på et arbeidsmarkedet. Jeg er derimot av den oppfatning av at man skal være varsom med å komme dit hen at det ikke lenger skal være sosialt akseptabelt å gå på trygd. For disse menneskene er jo definitivt en del av ”utenforskapet”. For mange er uførhet det eneste rette, og mennesker på trygd har da de samme krav på menneskeverd som alle ”innenfor”.

Besøk NAKU’s hjemmeside for et nytt nummer av magasinet “Utvikling”. Temaet for dette nummeret er arbeid.